For Jesus, meg og Deg

Brasil turen

2007-04-11T17:21:00.000+02:00

Brasil er et flott land, og vi hadde en glott tur, hele gjengen.

De som var med:

Mor & Far

PK & Kristin med Klara

Gunnar

Jonas & Ruth Mirhjam med Amalie og Johannes

Runar & Marie

Anders

I alt tretten, her er noen bilder fra turen, enjoy:

Her har vi akkurat kommet frem, og Marie pryder stranden utenfor huset vårt!

Det er flere som prøver seg på å pryde utsikten, men alle kan ikke være like naturlig anlagt.

Her er vi hos noen kjenninger til Mor og Far, og utsikten er også her upåklagelig. Jeg mener Jonas ser ut som en misjonær på dette bilde.

PK og Gunnar vil vise at Haarr skal være Haarr (for intern?? ...jaja)

Her står det noen i veien for utsikten, hater når det skjer. Bak oss ser vi innover på øya til Florianópolis.

Her er et litt bedre oversiktsbilde med denne siden som er øya og andre siden er fastlandet.

De tre tøffeste på turen er Klara, Amalie og Johannes, alle med solbriller. Ekstra tøff er Klara som er så kul at hun til og med har smokk... tøft.

På denne turen gikk det mye mat, men det er ingen problem for braselianerene. Her har vi Celso som gjør klar maten på kjøkkenet, kjøtt er på menyen hver dag, herlig (for min del).

Bassenget utenfor huset blir godt brukt, Johannes, Amalie og Klara storkoser seg i det minste i dette bassenget, for her er det hverken bølger, eller sandlopper!!

En kveld var det en annen Nordisk mann som kom og hilste, han hadde med seg et par bukker og en hammer. Jeg gikk akkuratt glipp av ham, men han gav meg et lite glimt allikevel.

Dette er sandlopper. Jeg burde tatt et bilde av dem slik de er når du går på stranden. De graver i sandlinjen, og når vannet fra en bølge går ned fra stranden stikker de opp noen små følere. Slik ser vi hvor de er. Utenom når vi står oppå dem og vi kan kjenne at det kravler under føttene. Disse har Jonas og jeg samlet opp, sånn ca. 30-40 stk. av dem. Disse steker Brasilianerene og spiser, med alt på, de store knaser litt mer enn de små!

Noen liker å forme sine fantasier i sanden... (den var kansje litt drøy) Tungt var det i alle fall.

Dette bilde har jeg tatt nede ved sjøkanten på siden av hovedgaten til Florionópolis.

Til slutt et samlingsbilde, med alle som var med på turen.

Endelig i Brasil

2007-03-28T01:24:00.000+02:00

Nå må jeg skrive fort for batteriet på PC'en går om 3 min. Jeg har kommet til Sao Paulo, og skal ta et sisste fly frem til Florianopolis om et par timer. Vi har nå reist i 20 timer fra vi dro hjemmefra. Må gå.. batteriet svikter..

Brasil

2007-03-26T19:15:00.000+02:00

Da er det på tide med en ny post på denne siden. Jeg er usikker på hvor mange det er som gidder å sjekke denne bloggen lengre, men for dem som kommer seg inn på denne siden i løpet av noen dager og ser at det ikke har kommet noen nye poster etter denne, fortvil ikke, jeg har reist til Brasil 04:30 27. mars. Jeg vil prøve i løpet av turen å legge ut noen bilder (om jeg får det til der nede da) i løpet av turen.

Populær blog

2007-02-14T00:26:00.000+01:00

Jeg må innrømme; jeg er veldig stolt av den vakre bloggen min. Nå har til og med foreleser/læreren min på lærerskolen vert inne og sett det. Det er stort.

Jeg lurer på en liten skole ting. Er det veldig normalt å gå små perioder på bare noen uker, der du ikke gidder å gjøre noe skolearbeid i det hele tatt. Slik er det jeg har hatt det i det sisste. Sisst semester begynnte jeg godt, leste alt som var av pensum og gjorde alle oppgaver. Det varte frem til praksisperioden, så var det slutt. Nå sliter jeg virkelig med å komme tilbake i samme spor, men jeg gir ikke opp!!

Mitt ord for måneden;
skole er kjekt, når du gjør arbeidet skolen pålegger.

Hvorfor oppdatere hele tiden?

2007-01-23T11:19:00.000+01:00

Jeg har vert virkelig treig med denne bloggen, og det har jeg tenkt å fortsette med.. Marie hadde et ønske om at jeg skulle lage en blogg der jeg kunne skrive mange fine ting om henne, tror ikke jeg klarer det, når jeg ikke engang klarer holde gang på en blogg jeg kan skrive hva jeg vil på.

Men litt oppdatering bildemessigt, her kommer et par:

10 des. 2006, Marie og jeg er 40år

Her er vi på tur til Steinkjerringa, men jeg glemte å ta bilde når vi var ved selve severdigheten

Jens har flyttet til Vigrestad og her er vi stolte på besøk, men det store spørsmålet; er det noe på gang med disse to borteboerne?

Det var alt for denne gang, neste oppdatering skjer nok ikke før etter jeg har vert i Brasil, en gang etter påsken.

Ps. Jeg har fått streng beskjed om å si at det var stygt gjort å henge ut mine to venner på denne måten, og noen kunne komme til å tro på utsagnet mitt, jeg vil derfor avkrefte at jeg har noen misstanke om kjærlighet i luften.

Dessuten skulle jeg også si at Marie er snill og grei!!

Dr Kent Hovind debates Dr Matthew Rainbow

2006-12-04T17:54:00.000+01:00

Dette er en lang debatt som kreasjonist Dr. Kent Hovind (mer kjent som Dr. Dino) har med evolusjonist Dr. Matthew Rainbow. Det er en veldig interessant debatt som klart viser at evolusjon burde ses på som en av de store religionene i dag. Om du ikke har lyst til å se når de presenterer sine egne teorier spol frem til 1 time og ca. 15min (viss det går) så kommer du inn i den "fine" debattdelen (der de enda ikke angriper hverandre (teorimessig) direkte), helt mot slutten er det en dialog mellom de to som kan være grei å med seg.

Jeg vil gi denne debatten terningkast 6, selv om de kansje kunne trengt noen flere evolusjonister;)

Evolution vs Creationism

Litt oppdateringer

2006-10-13T16:20:00.000+02:00

Det kan være at jeg ikke lenger er så skrivelysten, men litt oppdateringer må jo ut en gang i blant.

Som det er sagt er jeg forlovet, og bryllupet skal holde sted i Varhaug kirke den 30. juni 2007. Det blir et forferdelig år, tenke seg til å gifte seg når "ørten" andre kjenninger fra Vigrestad også skal gifte seg samme sommeren, jaja det får gå.

I det sisste har jeg vert opptatt av å være lærling på skolen. Jeg går rett og slett lærerskolen og er ute i praksis for tiden. Det er veldig kjekt, og det kjekkeste på skolen er enda mer nå enn før: matte! Det underviser jeg litt i på Nærbø U. Skole i 9'ende klasse.

Utenom det litt diverse bilder:

Detter er Marie og meg...

Nei, dette var visst oss (fytti så god humor!?)

Det får være nok for denne gang.. jeg gidder så lite for tiden!!

Seriøst??

2006-08-01T19:16:00.000+02:00

Hvorfor skrive seriøst alltid??
I dag er jeg glad og har vel i grunnen vert det for det meste, men det er som regel ikke de dagene en er glad at en helst vil skrive ned ting (på bloggen). Det er vel heller når det er tungt og vanskelig og en vil gi trøst til seg selv.

Jeg vil heller takke Gud i dag for at jeg er glad og jeg har bare ting å glede meg til og ingen dager jeg frykter skal komme.

De tingene som gleder mest i livet er de jeg glemmer snarest å takke for, i grunnen kommer jeg ikke på at det skal takkes for noen gang.

Passer nokså bra; jeg hører nå All I Whant is everything av Def Leppard. Jeg vil ha alt men kommer ikke på det jeg allerede har, jeg har et lite problem som heter mammon... eller penger. jeg mener jeg har for lite av det. Ingenting er verre å tenke og bli bunden av tror jeg.

Ain't no mountain high enough.

god kveld

Ring på fing

2006-07-14T02:14:00.000+02:00

Jeg vil bare meddele at jeg nå har spurt Marie om hånden, og jeg fikk et (t)ja.

Nøkkelen til Vekkelse

2006-04-02T23:15:00.000+02:00

Det er én ting over alt annet som vi Kristne må huske på i det arbeidet vi har med å bringe budet videre til de som ikke har tatt imot, og for den del også for de som har tatt imot.

Jeg var på årsmøte i Acta på Solborg Folkehøgskole nå på fredag, der Arnstein, (glemmer alltid etternavnet hans), talte. Han snakkte om vekkelse, og det å kaste ut garnet, vi som er kalt til menneskefiske. Dette er det viktigste arbeide vi har her på jord.

Jeg har i bunn og grunn alltid visst at det er det som er viktig, bønn, det å be er så vanvittig viktig, og det er utfor min forstand hvor viktig dette er. Hadde jeg bare hatt den minste idé om hvor mye det har å si, ville jeg sikkert ikke gjort annet.
Jesus brukte veldig mye tid i bønn, han fastet og bad i 40 dager, jeg med mine matvaner kan ikke forestille meg hvordan det må være å utføre noe slikt.

I alle fall. Arnstein fikk meg til å ta dette mer på alvor, og fikk tankene mine i spinn. Vi trenger å be, og vi må be om vekkelse, profetier og andre nådegaver. Jeg er sikker på at Gud har lyst til å gi oss veldig mange ting om vi bare er villige til å ta imot.

Jeg med min uvitenhet burde ikke skrive om et så dypt og tungt tema, for det er som sagt, langt utfor min evne til å begripe. Men kansje det er mulig for noen av dere å begripe noe av det allikevel. Be for hverandre, og be om forståelse for det som er dere ubegripelig, så får du det svaret som er tenkt deg å få.

Og for dere som er flinke til å be; be for meg, og at jeg må bli flinkere til å be, og ikke bare jeg, men alle som kommer for dere å be for.

Det som alltid skjer

2006-03-16T09:32:00.000+01:00

Nå har det skjedd igjen.

Jeg har aldri vert god til å lese i Bibelen, men jeg hadde endelig begynt å få rutine på det som jeg til og med klarte og holde. Men så kommer den svingningen som alltid kommer, noe som drar meg ned.
Nå er det mange grunner til at jeg ikke har lest så mye i det sisste, som at jeg har vert syk, og alle de tingene som har skjedd. Men det slår ikke feil, hver gang jeg kommer meg opp og får til et godt forhold til Jesus og de, detter jeg ned.

Det er stor skjel på hvordan kristenlivet mitt er når jeg leser i Bibelen jevnlig, og når jeg ikke gjør det, det merkes. Og derfor er det så viktig at vi får rutiner på disse tingene, for når lesingen svikter, faller også bønnen like fort (for min del).

Det er ikke annet å gjøre, enn å prøve igjenn, men jeg vet at det kommer oppturer og nedturer i alt jeg tar meg til, og må derfor bare holde motet oppe og ta tingene som de legger seg fra for meg.

For en uke

2006-03-09T14:03:00.000+01:00

Fikk bare litt lyst å gi meg selv litt medynk.

Jeg er syk.

Jeg er i sammen med Marie igjen. (det er ikke sykdommen)

Treffende tanker

2006-02-11T02:38:00.000+01:00

Jeg satt og leste litt i bloggen til Møyfrid, der tema var baksnakking og hva en i situasjonen bør gjøre. Det fikk meg til å tenke litt om forskjellige valg og utfordringer som vi treffer på i årenes løp.

Jeg ser på meg selv som en som har vert utsett for flere prøvelser enn jeg i meg selv ville vert sterk nok til å takle. Det er med denne bakrunn jeg uttaler meg, og ikke fordi jeg mener jeg er noe mer aktuell til å ta opp tema, men bare for å vise til hvor jeg står.

For hver ting vi gjør, er det et valg vi tar. Da er det naturlig å tenke at det hadde gått an å ta et annet valg enn det som ble tatt. Du står opp om morgonen, selv om også dette var et valg. Vanskeligere valg kommer som regel etter den første timen på dagen.
Mange går på skole, eller arbeider, og treffer på alle slags mennesker med ulike meninger og holdninger. Det er med enkelte av disse de litt vanskeligere valgene må tas. En fin tanke er å tenke på hva ville Jesus gjort, men som regel blir det med at det står på armen, fullt synlig men ute av rekkevidde. Jeg har på en måte et livsmotto som jeg ikke alltid klarer å holde, men det lyder; "er jeg glad og sprudlende vil det smitte".
Det er ikke alle som er like sprudlende i hverdagen, de er kansje litt sure etter lite søvn, eller av en rekke andre årsaker. Hva ville i møte med en slik person være det beste valge å ta, om du irriterer deg over den dystre tonen i stemmen. Alt kommer jo ann på situasjonen, men mange ganger vil et lett klapp på skulderen og et reelt smil gjøre susen. For vi leser mer på kroppspråk enn på leppene. Andre ganger kan bare det å ta seg tid og høre etter på problemer eller bekymringer være til hjelp.

Jeg liker veldig godt å være til hjelp, og til å gjøre andre glade. Om noen har kjørt i grøften en plass jeg kjører forbi, vil jeg aller helst stoppe for å høre om de trenger hjelp. Bare slike små enkle ting kan være nok til å lette dagen for noen andre.

Fokuser ikke på hva folk gjør for deg, men gled deg i det du kan gjøre for andre, for i det er det mye glede å hente.

Vær en venn alltid.

På vei til Himmelen

2006-02-08T23:08:00.000+01:00

Det som jeg burde og prøver å basere livet mitt på er å komme til Himmelen. Jeg vil også at som mange som mulig skal bli med. Dette er litt av selve kjærnen av det jeg ønsker å oppnå. Tingen er bare den at det er mange element å ta hensyn til, og noen av dem har jeg en tendens til å oppheve for mye.

Jeg er en mann av vitenskap og logikk. Jeg liker velig godt fysikk, astronomi og den slags fag og elementer. Det er mye av grunnen til at jeg liker så godt å se på seminarene til Dr. Hovind. For dere som ikke vet hvem det er, kan jeg si kort at han er en som legger frem fakta om hvordan ting er, og hvordan ting var, og at evolusjonen ikke er sann og bare en Religion som i mange land er statsstøttet.

Dette at jeg intresserer meg så mye for disse tingene gjør at jeg glemmer hva jeg i grunnen burde vektlegge. Nemlig å få med meg flere brødre og søstre som jeg omgår. Det er vanskelig, og mange har det slik, vi burde derfor be for hverandre om å bli bedre til å fokusere på hva Jesus har kalt oss til.

For ikke lenge siden såg jeg for meg hvordan ting kunne bli i det jeg dør. Jeg kommer fremfor Gud, og hans domstol, der står jeg bare å venter og gruer, for alt jeg har gjort kommer opp i det lille hode mitt der jeg står, og jeg vet jeg ikke er himmelen verdig. Jeg holder meg for øynene i det jeg hører Gud begynner å snakke og skal gi min dom. "Jeg finner ingen feil ved deg", jeg åpner øynene og ser at det er Jesus han ser på og ikke meg, så kommer Jesus og leier meg inn i Himmelen. Da tror jeg jeg endelig vil forstå hva Jesus gjorde for meg, hva som måtte ofres og hva han måtte lide seg igjennom.

Mange ganger når jeg kjører bil helt alene hører jeg på musikk som andre ikke kunne tenke seg å høre på. Jeg hører kansje på noen CD'er av Divid Foster, som er Piano musikk, ganske rolig og uten vokal for det meste. Jeg går inn i en relativ dyp tanke, og jeg begynner å tenke på mange slike ting som jeg burde ha gjort. Det hender at jeg stopper bilen, lar musikken fortsette og jeg drar opp Bibelen fra sidedøren. Det fine med dette er at jeg får være alene med Gud, og jeg tror jeg forstår mer av hva han sier meg er riktig. Så tenker jeg, dette må jeg dele i bloggen, jeg kommer hjem og har glemt alt som jeg tenkte på. Husker av og til små ting fra hva jeg burde husket.

For mange er kristendommen og kristne bare fullt av med tullinger. Det har ikke jeg noen som helst tro på at vi er. I USA hadde jeg er fysikk lærer; Mr. Daniels, vi spurte ham i en time om han var evolutionist eller creationist. Det gledet meg å høre en så lærd mann med en slik kaliber var creationist.

Tviler i grunnen på at dette ble noe bra innlegg, men i bunn å grunn er jo bloggen for meg selv, og det er bare en bonus om jeg kan glede andre, og få andre til å tenke. Så takk for alle som kommer å leser. Jeg håper dere får noe ut av dette, selv om jeg skriver som om jeg enda skulle vært på barneskolen!!;)

Vi trenger hverandre

2006-01-29T22:25:00.000+01:00

Jeg ble nettop veldig klar over at vi kristne ikke bare er trengt av dem som ikke er kristne men også av våre brødre og søstre i ånden. Det er mange som fremdeles har et problem med å bli "integrerte" i et miljø, eller en menighet, og for noen er dette det største problemet.

Jeg tenker på tre ting som veldig essensielle for å kunne holde seg rike i troen;

være rolig med Gud, lese i Bibelen og Be
felleskap med andre kristne, ha en menighet som en hører hjemme i
gjøre et arbeid for Gud, f.eks. gjøre noe i den menighet du hører hjemme i.

Mange, eller til og med kansje de fleste av oss, sliter med minst én av disse tre punktene. Og vi kan være med på å hjelpe hverandre på å bli flinkere til alle disse tingene.

Det kommer tider da du nærmest vil bli tvinget til å ta et valg overfor om du vil hjelpe eller ikke. Du vil kansje støte på en person som trenger å snakke om hvordan han/hun har det i troen. Kansje har personen et problem med å finne seg til rette i en menighet, eller trenger hjelp til å lese i Bibelen, hvordan begynner jeg, kan du hjelpe meg å følge opp på lesingen etc.

Poenget er at vi må være velvillige til å være der for hverandre, hjelpe der hjelp trengs, og bli hjulpet når du trenger det.

Jeg har alltid hatt et problem med å lese i Bibelen, det å finne meg til rette i en menighet var ikke det store problemet mitt, og jeg ville gjerne være med som forsanger og gjøre andre ting, men det å lese i Bibelen, og ha samtale med Gud, det var langt borte fra meg. Nå har jeg begynnt å gjøre alle disse tingene, og det har vert en rikdom for meg. Jeg føler til om med det har innvirkning på meg når det kommer til lesing av lekser og skole.

Matt 6,33: Søk Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.

Jeg tror jeg fikk mer enn en styrket tro da jeg begynnte å lese i Bibelen, jeg ble også en bedre elev, og kansje et bedre medmenneske.

Takk Gud for alt han har gjort for oss, det er så uendelig mye verdt.

Syndere

2006-01-24T21:26:00.000+01:00

Hva betyr det at vi ber om noe som vi ikke har et personlig forhold til i det hele tatt?
Når jeg om kvelden, eller en eller annen gang i løpet av dagen ber, og jeg blir bedt om å be for noe, elle noen. Jeg kjenner kansje ikke personen i det hele tatt, og det er en kjedemelding e.l. Hvor mye har det å bety at jeg ber og/eller sender meldingen videre? Jeg må innrømme at jeg mange ganger har veldig vanskelig for å få medfølelse for noe som jeg ikke har noe forhold til i det hele tatt.
Jeg prøver så ofte som jeg gidder å be for disse som jeg får melding om, men som sagt, når det er så langt borte fra meg.... Hvordan kan det hjelpe om jeg verker mener eller kjenner det jeg ber om. Viss det er noen jeg kjenner som sender melding, og det er noe nært for den, da får jeg i det minste litt medfølelse med den som jeg kjenner, og hvordan den må ha det, men det ville vært helt unaturlig for meg som tredjeperson da å sende dette videre enda en gang.

Jeg vet ikke, kansje jeg bare er idiot, eller noe.

Tanker om Jesus og de

2006-01-18T23:06:00.000+01:00

Jeg tenker mange ganger på alt det som Jesus gjorde, og undrer meg. I Jesaja 53, 1-5 som var dagens Bibelord på www.Bibelen.no står det at han var kjent med sykdom, og at folk trodde han var straffet av Gud. Det de ikke visste den gang var at det var oss han led av og for.

Jesus gikk igjennom det mest ufattelige for oss, og jeg tenker som så at det er en ren umulighet å forestille seg til og med det fysiske han led seg gjennom. Men det var ikke piskinga og det å henge på korset som var det verste for Jesus, men det å bære på vår synd, og å måtte være i dødsriket. Det ser jeg for meg må ha vært det værste for Jesus.

Jeg vet hvor forferdelig det er å bli anklaget for ting jeg ikke har gjort, og av og til også bli straffet for det, selv om det bare er småting. Jeg har gjort mange småting som ikke har vært helt i tråd med loven, og i alle fall ikke med Bibelen. Tenk bare, Jesus gjorde aldri noe som var mot reglene, ingen synd var å finne hos ham, lyset fra ham spirituelt sett, hadde ikke dullnet en lux (én candell pr. kvadratmeter) siden han ble født. Med denne bakrunnen må det ha vært en enorm skuffelse å bli anklaget og straffet for alle ting, med tanke på dette kan vi begynne å filosofere på hva kjærlighet i det hele tatt er.

Om vi skal bli mer lik Jesus, eller om du vil, mer lik oss selv, slik vi var ment å være. Da må vi se mer på hvordan Jesus var, og lære av hans eksempel. Men jeg feiler hele tiden, og fullfører aldri noe på samme måte som ham, og det må jeg innrømme, for så å be om tigivelse. Jeg er da en ren synder, jeg blir tigitt og ren i Jesus Kristus, min herre, som var, er og skal være i evighet. Jeg kan ikke annet enn å tro på hva han har sagt, og prøve å følge det som best jeg kan. I ham er evigheten, for han er sannheten, han er veien vi må gå.

Ta Jesus med deg til hjerte, og jeg lover deg ingenting, for jeg kan ikke, men det kan han. Jeg vil ha flere åndelige brødre, da må vi da også vise hvem vi er, og hva vi står for. Jeg vil være et lys for andre, og være et levende vitne på at Jesus lever. Kom igjen, for dere vet ikke hva dere går glipp av.

Ting man ikke gjør når man vil det.

2006-01-16T00:40:00.000+01:00

Jeg har vert veldig dårlig til å lese i Bibelen den sisste uken. Jeg kunne bortforklare det om jeg ville, men det ville ikke ha vært hele sannheten. For det skal vanvittig mye til for å ha en god grunn til å ikke lese Guds ord. Min begrunnelse ville vert at jeg kom så sent hjem at jeg var for trett, eller at jeg hadde for mye å tenke på og gjør.

Selv om jeg kommer hjem 02:30 en natt nå jeg snart skal på skolen igjen, så er det ingen andre enn min egen feil, det vil også si, at om jeg kan være ute til denne tide, klarer jeg også å sette meg ned fem minutter med Bibelen og lese den alt for lille biten som jeg pleier å lese. Det skal så lite til, og jeg får så vanvittig mye utbytte av det. Om jeg ikke merker utbytte med en gang, så kjennes det på sikt. Om jeg har lest i Bibelen, tror jeg det er lettere å snakke med andre om hva jeg tror på, jeg har med meg litt mer faglig ballast, og det er ikke bare dumt når det er noen som kan bli frelst ved å snakke meg.

I alle fall, jeg mener at det er bra å gå på møter, be, være i kristen fellesskap, og lese i Bibelen, og at det er viktig for en kristen. For uten flere av disse faktorene, blir det vanvittig vanskelig, og en hard prøve. Ta det fra en som har vert der.

Frykt(er)

2006-01-10T22:58:00.000+01:00

Hele livet mitt har jeg hatt et par ting som jeg virkelig har hatt som problem fra tid til annen i mitt eget hode.

Det ene og største har vært frykten for å ikke være kristen og havne i helvete. Det er noe jeg alltid har visst at er like virkelig som når jeg tryner i 60 med mopeden i en U-Sving som jeg har klart 100 ganger før, bare verre. Dette problemet har kommet og gått mer eller mindre hele tiden. Det er noe jeg blir minnet om tror jeg, Gudsfrykten, det å bli dømt til evig fortapelse.

Den andre frykten har vert av samme sort kan en si, bare at det gjelder livet på jorden.
Det er så lett mange ganger å føle seg liten og dum, når andre kan mye mer enn deg selv, og en ikke forstår hva de andre snakker om en gang. Det liker jeg veldig lite, å være dum. Men det er jo selvfølgelig bare noe jeg må leve med. Jeg er stokk dum når det kommer til enkelte ting, den tingen jeg er verst på er navn. Og ikke bare på personer, men på byer og land... du kan jo bare tenke litt over det selv, når ikke ord er din beste venn, da kan det bli lett å falle ut av en samtale som alle andre forstår. Hvertfall, jeg er dårlig med navn, og det er min største sykdom.

Dette har ført opp over livet til at jeg hele tiden går med en liten frykt av at det aldri kommer til å bli noe av meg, for jeg har ikke teft, og ikke den kunnskapen som jeg kunne tenkt meg å hatt. Å frykte for å ikke bli noe, men sitte på sosialen og ikke være brukbar til noe har skremt meg. Jeg tror ikke ærlig talt at det ikke kommer til å bli noe av meg, for jeg har bevist for meg selv at jeg kan arbeide, jeg kan tenke, og er egentlig ikke så dum som jeg selv mener at jeg er. Jeg kan fremdeles ikke huske flere navn enn før, men jeg kan mye i steden for det. Jeg husker historier, og avanserte ord som jeg syntes er interessant uten å komme på en grunn hvorfor.

Mange ganger når jeg går rundt med slike tanker, blir jeg minnt på at om jeg vil det, og er villig til å gå dit han vil. Jeg er ikke ment til å være ingenting, Gud mente for meg noe på denne jord, at jeg skulle være et verktøy i hans plan. Så jeg kommer ikke til å sitte på ræven og leve på sosialen, for det er ikke det som er ment for meg. Jeg skal være tilgjengelig, og brukes. Dette har ført meg videre i livet, og gitt meg den viljen jeg trenger for å gjøre annet enn å være sofasliter.

... JA ... jeg tror ikke du trenger være et geni for å forstå at jeg ikke er god med ord og sånnt, bare se på skriveferdighetene mine. Fantastisk at jeg i det hele tårer å skrive blogg.

Nei, det er nok sengen som kaller i kveld også... Flaks skolen ikke varer lenger enn til 17:00 i morgen.

Møkkadag

2006-01-10T09:38:00.000+01:00

I går hadde jeg den verste dagen jeg har hatt så langt i år. Det begynnte med at jeg stod opp altfor tidlig med litt for godt humør. Jeg skulle inn til Kvål Auto med bilen og tenkte at det som måtte repareres bare var en liten filleting og at det ikke ville koste meg noe særlig.
Jeg følgte Øyvind videre inn til skolen. Da vi kom der var timene vi skulle hatt slutt. Greit nok det, vi gikk og spiste frokost, før vi kjørte hjem igjen.
På hjemturen måtte vi innom til Biltema og Kvadrat for å kjøpe noen småting og en ruter til nettet som skulle komme i leligheten på Bryne senere på dagen. Så jeg gikk til Siba og kjøpte en ruter etter å ha forsikret meg om at det jeg kjøpte var gode greier.

Vi kjørte hjemover, og jeg får en telefon om at jeg kan komme å hente bilen, men reprasjonen måtte de ta den 26. Januar, for det ville ta lengre tid enn jeg hadde tenkt. Dette ville si i overkant av 7000 kroner som jeg helst ikke ville vert av med.

Vi kom oss hjem til Bryne, såg en episode og litt til av MacGyver da mannen fra Jæren Kabelnettverk kom på døren. Vi gikk opp på loftet, og han sette i en boks, og internettet virket sa Øyvind som satt nede i sofaen med pc'en. Mannen gikk og det stod bra til, men så såg jeg at det var jo ikke min ruter vi var koplet opp mot, søppel. Det var ikke mulig å finne min ruter. Så jeg prøvde å kople nettverket med tråd inn i PC'en, men da klikket den helt, og var ikke til å starte igjen de neste fire timene.

Jeg kjørte hjem til Vigrestad ettersom jeg kom på det at jeg ikke hadde spist siden klokken var 10 på morgonen. Så jeg fikk i meg noen skiver i åttetiden hjemme. Så var jeg bare sur resten av dagen.

Flaks at jeg har Gud med meg i det jeg gjør. Gjennom en slik dag som den jeg nå hadde snakker jeg kontinuerligt med Gud, noen ganger høyt, men for det meste stille. Fytti så kjedelig det ville vert å bare hatt helt normale dager uten noen som helst motgang eller utfordringer. Så jeg takker for at jeg er så heldig som får lov til å ha en så kul bil som gir meg litt utfordring, og de som arbeider på Siba for at jeg slipper å bare møte nedoverbakke.

Utenom det,
Ha en utfordrende dag, eller en fin dag om du har hatt for mange av de tunge i det sisste!;)

Godt Nyttår, nyttårsforsett??

2006-01-02T01:38:00.000+01:00

Mange tenker ved et nytt år at nå skal jeg gjøre noe bedre enn jeg gjorde i fjor. Dette må jeg si er en bra tanke men jeg tror at de fleste ikke kommer noe særlig videre med det. For min egen del burde jeg slutte å røyke, men jeg har ikke motivasjonen, og finner det vanskelig å gjøre opp en mening hvor den skal komme fra.

Dette nye året vil jeg være mer lik meg selv, prøve mindre å være lik noen andre. Da jeg gikk på ungdomsskulen hadde jeg ikke i grunnen noen idé om hvem jeg var. Jeg gikk rundt og var en morromann for det meste, og skjulte hvem jeg egentlig var. Jeg hadde dårligere selvtillit enn jeg skulle ønske, den var høy, men ikke optimal. For hvert år som har gått siden jeg var ca. 10 år, har jeg blitt mer og mer lik meg selv. Det som skjer når en er lik seg selv, er at en blir mer selvsikker og bastant noen ganger. Da tror jeg også det er lettere å bli mer lik Jesus.

Vi har kansje en tendens til å tenke oss at vi er en karakter i en film, men jeg fikk det bevist en gang for alle at jeg er ikke helt prikk lik Shrek. Synd at ikke eselet var med, slik at jeg til Kristin kunne vist henne at jeg heller ikke er lik et esel som hun påstår.

Nei, jeg er nok ikke helt på topp med min selvtillit enda, hvorfor ville jeg da lagt meg ned midt i en gate ved siden av navnet Britney Spears?

Det er mange grunner til at vi gjør ting, men jeg vil at de tingene som jeg gjør skal være av de rette grunnene. I Bibelen står det mange ting. Men det som jeg kommer på nå er at kjærligheten ikke gjør noe av de gale grunnene, den hater ikke, den gjør alt riktig. Da lurer jeg, vet jeg hva kjærlighet er, har jeg det i meg? Jeg har lenge trodd, og tror enda at alt jeg gjør, godt elle ondt, har en skjult (eller mindre skjult) egoistisk hensikt. Altså alt jeg gjør, gjør jeg for min egen del, i større eller mindre grad.

Egoismen råder, men jeg vil den skal råde mindre i mitt liv, jeg vil ikke at den skal ha hele overtaket. Så mitt vanskelige nyttårsforsett er å bli mindre egoistisk, mer vennlig til sinns, og ha mer av kjærligheten, som den er beskrevet i Bibelen. Gjør meg til et lys for alle som er meg rundt. Vis din kjærlighet i meg, som du vil den skal skinne fra meg.

Amen

Ps. Godt nyttår og klem (til de som vil ha)

I begynnelsen var ordet, det var hos Gud... ikke et stort smell

2005-12-28T22:15:00.000+01:00

Jeg har i det sisste sett på seminarer av en på drdino.com, der han snakker om evolusjon, og hvor feil den er. Evolusjon er også en Religion sier han. Og jeg er akkurat som et lite barn, viss det er noe jeg ikke er uenig i så tror jeg ganske lett på det. Altså tror jeg på det han sier.

Det er ganske interresant. Du ser, mange, også kristne, tror at verden er millioner av år gammel. At de seks dager Gud skapte verden var tidsepoker og ikke vanlige dager. Det betyr vel at vi ikke tror at Gud er allmektig, og at det ikke er han som er skaperen. Jeg tror at alt det som står i Bibelen er sant, i hvertfall tror jeg jeg tror det.

Jorden var ikke skapt ut fra et stort smell som kom fra ingenting og ble til alt. Men Gud skapte verden for ca. 6000 år siden, ut fra det som DrDino forteller, og som jeg synes er veldig troverdig, som jeg da tror på.

Jeg anbefaler alle til å se disse seminarene av DrDino, de er veldig interessante, og veldig lange, jeg har så langt sett 6,5 time siden Søndag. Eller det vil si, jeg sovnet den sisste halvtimen eller noe i dag på video nr. 3. Men jeg fikk med meg det essensielle.

Adressen rett til linkene til vidoene er http://www.drdino.com/downloads.php?type=Seminar+Video.

Etter å ha sett disse seminarene har jeg blitt mer bevisst på at det Gud sier i Bibelen er sant, og at noen prøver å snu kreasjonen imot oss, med de såkallte bevisene om "the Big Bang theory".

Om du ikke gidder se hele filmene så er jo det selvfølgelig greit, men vær så snill å ta en titt, en halvtime eller noe, det er faktisk ikke lenge i det heletatt, hvertfall ikke når du sover.

Anyway, håper alle får et flott nyttår, og fortsatt kjekk romjuls tid.

Årets Julasang

2005-12-24T02:43:00.000+01:00

Go tell it on the mountain! ”Big Daddy Weave”

.
While shepherds kept their watching

Over silent flocks by night

Behold throughout the heavens

There shone a holy light.

The shepherds feared and trembled,

When lo! above the earth,

Rang out the angels chorus

That hailed the Savior’s birth.
.

Go, tell it on the mountain,

Over the hills and everywhere

Go, tell it on the mountain,

That Jesus Christ is born.

Down in a lowly manger

The humble Christ was born

And God sent us salvation

That blessèd Christmas morn.

Denne sangen ble jeg veldig hektet på... og det er en veldig god sang, enkel og med godt innhold.

God Jul alle sammen

Syng det ut for Herren

2005-12-22T22:19:00.000+01:00

Hvem liker å synge? Jeg har hørt om at det er noen som ikke liker å synge, jeg forstår ikke hvorfor... noen kan ikke synge, det er et faktum, men de fleste av dem liker å synge på tross av det, om ikke for andre, men i dysjen. Jeg tror at det å synge bringer frem ulike følelser fra oss, og det gjør oss godt, om det er for å få ut sorg eller glede. Spesielt når vi er veldig glade får vi mange ganger en veldig trang til å synge. Det er mange ganger jeg går rundt på arbeid, som regel er jeg veldig glad på arbeid, og da begynner jeg plutselig å synge... ganske festlig å se blikkene jeg får av og til.

Gud er verdig vår lovsang, han fortjener all ære og respekt. Vi skal synge til Gud for å ære ham, det er ikke for vår egen skuld, men bare for ham. At vi synes det er kjekt er bare en bonus, så reis deg å syng av gled for Herren for han er god.

Gud la i oss musikken for at vi skulle tilbe ham, og prise ham med den, men vi fikk også fri vilje til å bruke den som vi selv velger, hvordan vil du bruke det Gud har gitt deg?

Takk Gud for alt det gode han har gitt deg, og for den du er. Gud vil du skal være lik deg selv, og slik du var ment til å være, så ikke prøv å være noen andre, vær den du er og pris Gud som han fortjener, for du er av Ham, og uten Ham ville ingen vert til.

God Jul og God Natt.

Humør og humor

2005-12-21T17:23:00.000+01:00

Jeg undrer meg over hvorfor mange er så sure mange ganger, går med en sur mine eller noe. Noe som er helt lov og jeg blir ikke sur for det som regel. Alle har lov til å være sure fra tid til tid. Men det er jo alltid kjekkest når alle er i godt humør og ikke er sure, men alt bare klikker og er som det skal være. Jeg tenker meg at på den måten vil det være i Himmelen når jeg kommer der.
For det aller meste er jeg en VELDIG glad person og har i grunnen lite humørsvingninger. Det vil si når ingenting spesielt plager meg som f.eks. jeg nettop har blitt dumpet eller noe som virkelig går innpå meg. Men for det meste er jeg positiv til det meste, og jeg tror det er viktig å være glad. Noen ganger er jeg så vilter (som ikke trenger å være positivt) og glad at de som ikke har en god dag ikke er så glade i meg den dagen.
I Bibelen er det skrevet mye om glede, f.eks:

"Mine brødre, se det bare som en glede når dere møter alle slags prøvelser." Jakobs Brev 1.2

Vi skal glede oss for hverandre, og om noe går galt, har du kresjet bilen eller mistet du en hundrelapp, må du være sur bare derfor?? Det er leit, ja, men det skjedde, og det var ikke det verste som kunne skje. Det er mye som trekker oss ned i sanden som ikke trengte å bety så mye i utgangspunktet.
Om du vil se på et flott eksempel kan du gå inn på Brigt sin blogg (www.brigt.blogspot.no), der kan du lese "E d muligt?", der han bruker humor og ironi og holder seg positiv overfor kresjet han hadde i sisst uke tror jeg det var. Konge Brigt!!;)

Jeg digger folk med god (evt. dårlig, etter hvem som ser det) humor.... Det er et veldig løft å være med slike folk som vet å bruke humor på redelig vis. Derfor digger jeg å være rundt folk som har veldig god humor (ut fra min egen bedømmelse, som kansje ikke er helt lik alle andre sin), som f.eks, Jokke, GV...

Go tell it on the mountain

2005-12-18T05:07:00.000+01:00

Vitne er noe som krever noe av oss. Når vi skal vitne er det mange ganger vi kjenner et kall til at nå må jeg si noe, hun må jeg snakke med... Det er mange måter å vitne på, og jeg er overbevist om at handlinger sier mer enn ord.
Når jeg sier til folk at jeg er kristen, er det bare da tomme ord for dem. Det kommer helt ann på hvordan du er som person, hvordan du utøver handlingene dine, er de av kjærlighet eller er de av noe helt annet??
Egoisme er en av de største faktorene i mitt liv, men jeg er klar over at jeg er veldig egoistisk. Jeg hørte på en tale at den mest positive egoistiske handlinger vi gjør er å tilgi. Når du tenker over det så er det vel kansje noe i det. Egoisme er det i alle handlinger jeg gjør, alltid når det er noe jeg skal gjøre ut av kjærlighet så er det i tilleg i underbevisstheten litt egoisme som sier, hva kan jeg få ut av dette?

Jeg vil være et levende vitne for det jeg står for, at Jesus er i meg og jeg i ham. Når folk ser meg vil jeg at de skal tenke, hmm... han er det mer med, enn øye ser. Hvorfor stråler han sånn.
Det har bare vert noen få ganger jeg har fått hørt; du er kristen du? Det har virkelig varmet meg i hjerte. Og for en mulighet til å kunne snakke om det.

Da jeg gikk i åttende klasse var jeg veldig forelsket i ei jente på skolen, når hun spurte meg om jeg kunne gå ned tre etasjer med melkespannet gjorde jeg det uten å mukke. Tenk om vi hadde vert like flinke til det når Gud sier vi skal gjøre noe, bare fordi han spurte.

Vær frimodig.

En god venn

2005-12-17T02:45:00.000+01:00

Hva er en god venn, jeg har mange venner, og de jeg har nå er veldig gode venner. Men jeg har hatt venner som ikke har vert veldig gode venner, så jeg vet også hva det innebærer. Men jeg prøver å vær så lite dyster som mulig, så jeg tar heller for meg hvordan en god venn/kamerat er.

Fra Store Norske;

"Camerata" er italiensk og er opphavet til ordet kamerat, de ble brukt av leietropper på 1500-tallet. Camerata betyr personer som deler værelse.

Vi kan tenke på at vi deler væresle, oss venner imellom. En god venn skal kunne dele og legge av seg glede og sorg til deg, og du skal være trofast og ærlig mot din venn. Jeg har til tider hatt veldig vanskelige perioder, da har det vert deilig å bara kunne ringe til en venn og si; jeg trenger å snakke. Dette er en av de sterkeste medisinene vi har, en venn.

Litt om venner:

En venn er oppriktig,
en venn er omtenksom,
en venn er hjelpsom og legge til sides det som måtte være for å hjelpe en venn i nød,
en venn lytter,
en venn gir råd, (viss han kan)
Jeg er en venn...

Jeg har merket meg hvor gode venner jeg har, og jeg er utrolig takknemlig for det. Jeg har ikke vert den som har holdt seg mest hjemme om sjansen til noe annet har bydet seg. Jeg gikk første året på Lundeneset, og andre året på vgs. i USA. Jeg hadde ikke veldig mye kontakt med de som var hjemme, men jeg visste at de var der. Og når jeg kom hjem igjen så var de der med en gang. Jeg trengte ikke føle meg redd for å gå til der de var, for jeg visste at jeg var velkommen, selv om jeg kan være en pain in the ass. Det er det en virkelig god venn er, en som er der.

I det sisste har jeg av ulike grunner sluttet å gå på Unges på Vigrestad, og har begynnt å gå på Gandal og funnet min plass der. Det er ikke noe jeg angrer på. For det gjør meg de erfaringer rikere, og disse erfaringene er av den bedre type. Jeg ble vanvittig godt mottoken og kom rett inn. Det er jeg meget takknemlig for. Jeg håper jeg kan også være til nytte og godt for de som der er.

Jeg hadde selskap på Bryne i kveld, og det kom folk fra Vigrestad og Gandal, veldig koselig. Jeg takker alle som kom, for at de kom, det setter jeg veldig stor pris på.

Nei nå er klokken snart halv fire, det er nok på tide å begynne å rydde av bordene og spise resten av kaken til Kristin (tusen hjertelig for den, du er en mester til å bake og lage mat, nr. 1 etter mor:-))

Ny på Blogg

2005-12-17T02:36:00.000+01:00

Har funnet ut at det er så mange som er i denne blogg trenden nå for tiden, og som den døde fisken jeg er.

Jeg har i grunnen aldri vert den store skribenten, men har kansje noe å bidra med allikevel. Mener jeg har erfaringen mange andre har vert så heldige å gå glipp av, og kansje noen som kunne vert flere unnt også.

Brigt var jo her i kveld og fyrte på med å si at det hadde vert konge om bare så mange så mulig begynnte med å blogge, javel da hadde jeg begynnt... Så får vi se hvor dyktig jeg kan være til å skrive om min tanker på nettet som dette vel i utgangspunktet skal være for.